Bønn for byen ...    

 

Det er søndag kveld. Berit og Tove tar på seg de gule vestene hvor det står: Nå har jeg tid. Vi har nå tid for prat og bønn for de vi møter i Sandnes sentrum. Vi gleder oss. Ingen søndagskvelder er like. Det eneste vi vet er at vi alltid treffer på noen som vi får lov å velsigne med en bønn. Det er nesten utrolig hvor “åpne” folk er både for samtale og bønn. Menigheten er i bønn for byen vår og den beskyttelsen trenger Berit og jeg når vi går ut. Menighetens bønner åpner for DEN HELLIGE ÅNDS nærvær i Byen. Vi er veldig takknemlig for “bønnekjempene” Norkirken. Uten bønn kan vi ingenting gjøre.

Hvordan kan en tur på byen arte seg? Vi tar dere med på noen runder. Der står en ung gutt utenfor Ruten. Vi går bort og forteller om de gule vestene og hvorfor vi er på byen. Han virker litt brydd til å begynne med, men da vi spør om vi kan velsigne ham med en bønn, sier han ja takk til dette. Han venter på en kamerat som skal hente ham med bil. Kameraten venter og ringer ham på mobilen for å høre hvorfor han ikke kommer. Han forteller at han snakker med noen om Jesus og at de ber for ham!! Fantastisk.

Etter 5 min møter vi to unge gutter. De forteller oss helt åpent at de sliter med angst og går til psykolog. Vi bruker god tid på å lytte til historiene deres. De vil også bli bedt for.

En kveld er vi utenfor en av byens puber. De spør hva vi gjør og hvorfor disse gule vestene. Flere ønsker å bli bedt for. De går inn og henter andre på puben og sier de må komme ut og bli bedt for. Helt utrolig. De klemmer og takker oss når vi drar. Den ene ber om forbønn for sykdom han sliter med. De takker for at noen bryr seg og ber oss komme igjen.

Sånn kunne vi fortsette i det uendelige. Der er en sånn åpenhet. Vi har fått be for muslimer, ateister, ortodokse, buddister, katolikker... De takker for forbønn. Hver søndag er like spennende.

Tove